AUF-leder Eskil Pedersens tidlige båtflukt med MS «Thorbjørn» fra Utøya 22. juli var lenge et tabu i norsk presse. Det ble fra første stund kjent at han og åtte andre hadde kommet seg i sikkerhet med fartøyet. Men den vanskelige diskusjonen ble ikke tatt i spaltene før sorgen og fortvilelsen var fordøyd. Det er en tid for alt. Først da det ble rom for gransking og kritikk, og lederen for 22. juli-kommisjonen, Alexandra Bech Gjørv, sa at fergens flukt skulle granskes, tok pressen fatt i problemstillingen.

«Thorbjørn» var livlinen fra dødsmarkene på Utøya. Den tok av fra kaia i retning nord rett etter at massakren hadde begynt, og ble dermed utilgjengelig både for de mange hundre livredde ungdommene som var igjen på øya, og for politiet som skulle dit.

I diskusjonsfora på internett og rundt kafébordene har imidlertid debatten gått høyt fra første stund. Etterpåkloke personer med overfladisk menneskekunnskap har gjerne vært de mest høylytte. Jeg har selv deltatt i noen slike diskusjoner med folk som har sterke meninger om at «kapteinen ikke forlater skuta først», og at «Eskil Pedersen aldri bør få noen karriere i Arbeiderpartiet». Jeg har pleid å si: «Hva ville du selv ha gjort i en slik kaotisk og ekstraordinær situasjon?»

Er det noen som overhode kan vite hvordan de ville handlet i panikk? Skal man kunne forlange av et menneske at det går inn og lar seg skyte? Vi snakker ikke om en 27 år gammel militær kommandør, men om lederen for en politisk ungdomsfylking som var et av terroristens fremste mål. ABB har i retten forklart hvordan han hadde studert bilder av AUF-lederen for å lettere å finne ham og likvidere ham.

Torsdag vitnet kapteinen på MS «Thorbjørn» i retten. Hans sterke beretning handlet om hvordan massemorder Anders Behring Breivik med 77 liv på samvittigheten ble fraktet i land på øya, og hvordan han så Trond Berntsen og sin egen samboer, Monica «Mor Utøya» Bøsei, bli skutt på kloss hold av Breivik. Kapteinen la på sprang og varslet alle han traff om at de måtte løpe for livet, før han satte kursen sørover og tilbake mot båten og redningen.

Han kom i liten grad inn på Eskil Pedersen som var til stede i retten, bare at han hadde observert ham bak seg på vei inn i fergen. Kapteinen vendte seinere tilbake til øya der moren til hans to døtre var blitt myrdet og bisto i redningsarbeidet til klokka fire om natta.

Eskil Pedersen selv har vært taus overfor norske medier. Han har imidlertid valgt å uttale seg til BBC: «Jeg tror jeg handlet slik folk gjør i slike situasjoner. Man handler på instinkt. Jeg gjorde som jeg ble fortalt og gikk om bord i båten.»

Ifølge lydloggen var AUF-lederen en av de første som fikk varslet 112 om hva som var i ferd med å skje på Utøya. Mens han var på fergen fikk han gjentatte ganger beskjed av politiet om å komme seg i sikkerhet.

Hva ville du ha gjort?

Etter å ha lamslått tilhørerne i rettssal 250 med sin følelseskalde forklaring om planleggingen og gjennomføringen 22. juli, føler Anders Behring Breiviks forsvarere i dag behov for å nyansere Breiviks demonisering av seg selv.

På spørsmål forklarte han at han benytter ulike beskyttelsesmekanismer. Grunnen til at han bruker et teknisk språk, er for i det hele tatt å orke å snakke om de barbariske handlingene. Han omtalte seg selv som en sympatisk og omsorgsfull person med kjærlighet til sin etniske gruppe, men at han gjennomførte en ”dehumaniseringsprosess” før terroren. Han ”avempatiserte” seg selv; trente i en toårsperiode for å bli i stand til å drepe.

Massedrapsmannen med 77 liv på samvittigheten sa at han vet hva empati er for noe, men at han ikke har noen ambisjoner om å forsøke å forstå den lidelsen han har forårsaket: ”Jeg vet hva jeg har gjort, men vil ikke ta det inn over meg, da vil jeg bryte sammen”.

I tilfellet Breivik må det ha vært mange uheldige faktorer som har slått til samtidig, alt fra biologi til opplevelser i barndommen; krenking og avvisning som må ha skadet ham og gjort ham til det han er. Aktoratet har den første uka i tillegg tegnet et bilde av en skakkjørt Vestkant-gutt som mislyktes på samtlige arenar. Bortsett fra i den virtuelle dataspillvirkeligheten og i planleggingen og gjennomføringen av terroren 22. juli.

Ifølge psykolog Inge-Arne Teigset som har studert hvordan massemordere blir til, har 33-åringen mange likhetstrekk med kjente massedrapsmenn. Til Dagsavisen sier han at et kjennetegn er at de har fortrengt alt det vonde fra fortida og bygd opp en ny usårbar identitet. De forestiller seg at de representerer det gode, og at de som angripes, er onde eller verdiløse. Teigset mener Breiviks påståtte betydning i Knights Templar også er et kjennntegn han ser hos andre skånselsløse psykopater: De er livredde for å bli bli betraktet som ensomme ulver.

Psykologen kjenner også igjen krigsterminologien Breivik bruker. Massemordere opptrer gjerne uniformert som soldater på militært oppdrag i krig: De oppfører seg ikke som villmenn ute av kontroll, men rovdyr på jakt.

Allerede før barnemorderen seinere i dag starter sin detaljerte forklaring om hva som skjedde på Utøya 22. juli, sitter tilhørerne igjen med følelsen av at Breivik er et avsjelet menneske.

Finnes Knights Templar? Det nasjonalistiske nettverket som terrortiltalte Anders Behring Breivik i manifestet og i politiavhør hevder å eksistere? To reiser for ti år siden til London og Liberia hvor han skal ha truffet medlemmer av gruppen, var tema hele første halvdel av dag tre av terrorrettssaken.

Stemningen i rettssal 250 i Oslo tinghus er amper mens aktor Inga Bejer Engh krysseksaminerer Anders Behring Breivik om angivelige møter massemorderen skal ha hatt med nasjonalister på reisene. Han misliker å bli avkledd. Den terrortiltalte sier to ganger at han ikke liker at påtalemyndigheten prøver å latterliggjøre ham og strippe ham for credibilitet, for å bruke hans egne ord. Han påstår at han gjennomskuer hvor aktor vil hen og vil ikke være med på ”delegitimeringsprosessen”.

Han nekter gang på gang å belyse hva som skjedde da han møtte de angivelige nasjonalistene, og aktor må refere til politiavhørene flere ganger. Breivik viser til at han ikke har oversikt over de omfattende politiavhørene og hva han har sagt, og at han derfor ikke vil kommentere London og Liberia.

Man trenger ikke være rettspsykiater for å forstå grunnen til at han motvillig forklarer seg om hva han har sagt i politiavhørene: Den som lyver må huske veldig, veldig godt.

Aktoratet lykkes godt med å belyse at Breivik har funnet på Knights Templar-nettverket for å gi ham selv mer tyngde, gjøre ham viktigere. Men ridderne eksisterer ikke. De er diktet opp foran PC-en på rommet hjemme hos mor og finnes i beste fall bare i den virtuelle virkeligheten på nettet, der ”gutteromsterroristen” har befunnet seg det meste av tiden de siste årene før han 22. juli i fjor utførte sitt grufulle massedrap på 77 mennesker.

Dag nummer to av terrorsaken mot Anders Behring Breivik startet med en dommerskandale. Meddommer Thomas Indrebø (33) måtte fratre. Han ble erklært inhabil etter en Facebook-melding 23. juli hvor han skrev: ”Dødsstraff er det eneste rettferdige i denne saken”. Etterfulgt av ti utropstegn.

Lekdommeren var ikke alene om å komme med følelsesutbrudd på sosiale medier i dagene etter den svarte sommerfredagen hvor 77 mennesker mistet livet. Så å si alle med Facebook- og Twitter-kontoer mente noe om denne saken. Når Indrebø likevel må gå ut av 22. juli rettssaken, skyldes det at at ingen skal være i tvil om at massemorderen får en rettferdig rettsprosess.

”Forhåndsdommen” på Facebook som først ble kjent på nettstedet vepsen.no sent i går kveld, er alvorlig fordi alle dommerne i 22. juli-saken på forhånd hadde blitt spurt spesifikt om nettaktivitet om saken.

Kanskje hadde han glemt det, kanskje forsøkte han å komme unna med det. Aktoratet, forsvarerne og bistandsadvokatene var alle enige om at lekdommeren måtte ut, og retten kunne ikke komme til noen annen konklusjon.

Varameddommer, pensjonist Anne Elisabeth Wisløff (71), går nå inn som meddommer. Retten er forsterket med ekstra meddommer og fagdommer, men er altså blitt mer sårbar for sykdomsforfall som kan kunne utsette saken i løpet av de ti ukene den etter planen skal vare. Fra før har den andre reserven blitt erklært inhabil fordi sønnen er AUF-aktiv.

I en verden hvor alle under 50 er på Facebook, hvor man gjerne skal mene noe om alt hele tiden, kan det i framtida bli svært vanskelig å finne uhildede meddommere til de store straffesakene i Norge.

Rettssal 250 i Oslo tinghus. Vårt oppgjør med massemorderen Anders Behring Breivik. 77 mennesker er døde på grunn av ham. Terroristen stirrer ned i tiltalen mens aktor Inga Bejer Engh leser opp navnene på de døde og beskriver skadene som drepte dem. Han er tilsynelatende uberørt, nettopp så kald i sin oppførsel som han på forhånd varslet at han ville være.

Nærmere 200 tilhørerplasser med mediefolk, AUF-ere og pårørende følger det ti uker lange rettsmaratonet. Vi sitter om hverandre. Pressefolkene har tatt på sin profesjonelle maske. Vi har en jobb å gjøre; formidle og referere den største rettssaken siden andre verdenskrig. Vi kan rette oppmerksomheten mot notatblokka og tastaturet nå som klumpen i magen fra dagene etter 22. juli er tilbake. Mange etterlatte gråter stille. De har møtt opp for å stirre sin sønn eller datters morder i øynene. Så tapre de er.

*De fire rettsoppnevnte psykiaterne observerer BreivIk. Tilregnelig eller utilregnelig? Han fortrekker ikke en mine. De fleste eksperter regner imidlertid med at barnemorderen vil bli kjent tilregnelig og dømmes til lovens strengeste straff; 21 års fengselsforvaring. Forvaringen vil bli forlenget med fem år av gangen til 33-åringens liv er over. Anders Behring Breivik vil aldri bli sluppet løs på samfunnet igjen.

Men først skal han få det som han vil. Rettssaken er Breiviks plattform til å kringkaste sin forkvaklede og menneskefiendtlige ideologi. Alle er der på grunn av ham. Hele verdens søkelys er rettet mot narsissisten, den selvopptatte taperen fra Oslo Vest som ikke kunne gjøre seg bemerket på annen måte enn ved å drepe barn. Det er derfor et trykkende ubehag som hviler over alle pressefolk som fram til sankthans skal bringe terroristens budskap videre. Fordi han får det som han vil.

Men i vårt siviliserte samfunn, som terroristen ville ramme, finnes det ikke noe alternativ til et oppgjør i retten. Den tiltalte som skal i vitneboksen i morgen, har rett til å forklare seg. Det vil bli en voldsom belastning for de berørte og krevende 10 uker for alle andre. Men oppmerksomheten som blir Anders Behring Breivik til del hele denne våren, er nødvendig. Nødvendig for at vi skal kunne stue ham bort for godt.

Tro og vitenskap krysser hverandre i beretningen om den historiske Jesus.

Likkledet i Torino. Et gammelt stykke tøy på i underkant av fem kvadratmeter fascinerer oss. Den katolske kirkes viktigste relikvie har merker etter en mannsperson som ble torturert på samme måte som Jesus. Da kledet ble fotografert første gang i 1898, avdekket negativet et ansikt med hår og skjegg, og blodflekker etter noe som kan ha vært en tornekrone. Er dette virkelig likkledet Jesus ble svøpt i da han ble tatt ned fra korset? Beviset på hans eksistens? Ja, sier de troende, uavhengig av hva vitenskapen måtte mene.

I 1988 ble imidlertid likkledet med såkalt C-14 karbontesting datert til et sted mellom år 1260 og 1390. Andre forskere har seinere sådd tvil om dette, og pendelen svinger nå mot at kledet faktisk stammer fra det første århundret. Omfattende vitenskapelige undersøkelser har avdekket pollenrester fra Midtøsten og avtrykk av romerske mynter fra Jesu tid.

For den enkeltes tro har det uansett liten betydning om likkledet er ekte eller ikke. Mange kristne er likevel interessert i forskningen rundt «den historiske Jesus», mannen de fleste historikere mener har eksistert. Begrepet oppsto da religionen for 250 år siden møtte en tøff konkurrent; vitenskapen. Fornuften kalte miraklene og oppstandelsen i påsken – kjernen i kristendommen – overtro, men vurderte Jesus som en virkelig person.

Jesus-vitenskapen er vanskelig fordi det finnes så få kilder. Jødiske og romerske historieskrivere nevner ham, men bare så vidt. De viktigste kildene er derfor kirkens egne hellige skrifter: De fire evangelier i Det nye testamente der Matteus, Markus, Lukas og Johannes 30–70 år etter Jesu død tolker hans liv.

Holdt opp mot ny viten om hva vi vet om datidens samfunn, kan vi likevel danne et bilde som vi med tilnærmet historisk sikkerhet kan si er ekte. Hva vi tror vi vet, er at Jesus kom til verden mellom år 4 og 7 før det vi regner som starten på vår tidsregning. Fødselsdagen var ikke julaften, snarere på høsten. Jesus var den eldste av fire brødre og hadde tre søstre. Han var sønn av Maria og snekker Josef fra Nasaret i Galilea og vokste opp her, i den nordlige delen av det gamle Israel. Området var okkupert og en del av det romerske imperium. Provinsen hadde likevel et visst indre selvstyre. Herodes var den lydige, lokale kongen, mens Pontius Pilatus var den romerske keiserens mektige stattholder.

Lukas omtaler Jesus som en veslevoksen 12-åring i templet, ellers er evangeliene sparsomme med opplysninger fram til de siste tre årene av hans liv da han forkynte. Jesus ble av den grunn henrettet som urostifter, cirka 33 år gammel.

Jesus var jøde, men er tradisjonelt blitt plassert i konflikt med jødedommen. Det var jødene som drepte Jesus, har vi lært; mobben ville frigi Barabbas og korsfeste vår mann. Men ble virkelig den mektige Pilatus, som evangeliene forfekter, overtalt av de jødiske myndighetene og folket til å la Jesus korsfeste? Professor Johan Henrik Schreiner, ekspert på antikkens historie, mener nei. Romernes Judea var, som dagens Midtøsten, full av religiøse og politiske konflikter. Til slike steder sendte romerne bare de mest handlekraftige. Romersk provinsadministrasjon var ingen søndagsskole.

Schreiner mener det er utenkelig at den brutale Pilatus skulle la seg presse til noe som helst. Det var altså romerne som drepte Jesus. Men evangelistene ønsket seinere å jazze opp konflikten mellom den nye religionen og jødedommen som ikke gikk med på at Jesus var den ventede Messias. Det ufordelaktige bildet som ble skapt av jødene, har opp gjennom århundrene blitt brukt som påskudd for forfølgelser og folkemord, fra antikken til Auschwitz. Men det er en annen historie.

God påske!

Anders Behring Breivik kan i teorien være en fri mann om noen år. Sjansen for at han ender sine dager bak lås og slå, er imidlertid langt større.

16. april starter den ti uker lange rettssaken mot massemorderen med 77 liv på samvittigheten. Men allerede tirsdag etter påske kan vi få svar på hovedspørsmålet i straffesaken; om terroristen kan dømmes til fengsel eller ikke.

Den første sakkyndigrapporten konkluderte med at 33-åringen er paranoid schizofren, og at han var psykotisk – sinnssyk – da han utførte ugjerningene. Påtalemyndigheten har derfor lagt ned påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern, men tar et «uttrykkelig forbehold» i tiltalen om at det under hovedforhandlingen likevel kan bli forlangt fengsel og forvaring.

Dette forbeholdet er viktig. Dersom de to siste sakkyndige konkluderer med sinnssykdom, er saken trolig avgjort. Men lander de på skyldevne, vil nok påtalemyndigheten endre tiltalen til forvaring, som også ABB og forsvaret ønsker. Selve rettssaken over ti uker vil avgjøre spørsmålet. Gjeldende rettspraksis tilsier at når det er tvil, så legges utilregnelighet til grunn. Og tvil er det når ekspertene strides. Men tingretten er suveren, og den siste rapporten vil kunne veie litt tyngre enn den første undersøkelsen, fordi de nye psykiaterne har benyttet seg av døgnkontinuerlig observasjon. Også ABBs oppførsel under de ti ukene vil bli tillagt vekt.

Det folkelige innslaget i retten med lekdommere i tingretten og jury ved en eventuell anke i lagmannsretten, kan bidra til en ansvarliggjøring i samsvar med folks rettsfølelse. Ved tilregnelighet blir terroristen dømt til lovens strengeste straff. 21 års forvaring med en minimumstid på ti år betyr at Breivik i teorien kan få permisjon etter seks-sju år. Det kan etter regelverket gis når domfelte har utholdt minst to tredeler av minstetiden. Mange AUF-ere har uttrykt redsel for at de om få år igjen kan komme til å møte mannen som truet dem og tok livet av deres unge kamerater. Det kommer ikke til å skje. Trolig vil ABB aldri slippe ut igjen. Det gjelder også om han blir dømt til behandling på institusjon.

Ingen psykiater eller dommer vil ta sjansen på å slippe terroristen løs på samfunnet igjen. Det er en oppfatning som deles av stadig flere fagfolk. Ved forvaringsdom vil retten alltid finne en grunn til å gi forlengelse ut over makstiden med inntil fem år av gangen.

Forvaringsinstituttet erstattet sikringsinstituttet i 2002 og idømmes når ordinær fengselsstraff anses utilstrekkelig til å ivareta samfunnsvernet. I dag finnes det i underkant av 90 forvaringsdømte i Norge, og de fleste mennene – bare to samfunnsfiender er kvinner – sitter på Ila i Bærum, det som het Grini under krigen.

Norge har ikke livstidsstraff i ordets rette forstand, og målet med forvaring er å endre domfeltes adferd og gjøre vedkommende klar for samfunnet. Men blant forvaringsfangene er det også noen få man regner med aldri kan komme ut igjen. For noen år siden døde en fange på Ila etter å ha sittet der i 36 år.

I et rettssamfunn må barbariske handlinger møtes med siviliserte reaksjoner. Uansett vil det ikke være mulig å få gitt Breivik en straff som står i forhold til det grufulle han har gjort. En naturlig død etter et livslangt fangenskap er det nærmeste vi kommer.

Anders Behring Breivik og mulla Krekar i en og samme samme rettssal. Kampen for å få massemorderen kjent tilregnelig kan føre til et uverdig sirkus.

Mandag 16. april starter den 10 uker lange rettssaken etter terrorangrepene 22. juli. Oslo tingrett bygges om for å gi plass til etterlatte, fornærmede, pårørende, publikum og presse. 2.500 mennesker har lovmessig krav på å kunne følge saken. Over 700 mediefolk fra hele verden er påmeldt. Straffesaken, hvor dom faller kort tid før ettårsmarkeringen, vil bli kringkastet til 17 tingretter rundt om i landet. Et enormt apparat er i sving for å få straffesaken til å foregå i gjenkjennelige og verdige former. Om dette blir mulig med mulla Krekar, Arfan Bhatti og andre ekstremister i vitneboksen, gjenstår å se.

77 mennesker mistet livet i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli. Breivik er skyldig, bevisene overveldende og han har erkjent. Hovedspørsmålet i straffesaken blir om terroristen er tilregnelig eller ikke. Før jul leverte rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim sin rapport om hans mentale helse. De konkluderer med at 33-åringen er paranoid schizofren, og at han var psykotisk da han utførte ugjerningene.

Geir Lippestad godtok først de sakkyndiges konklusjon. Det vanlige er jo at forsvaret heller vil ha behandling enn straff for klienten, når det er spørsmål om straffelovens paragraf 44 skal komme til anvendelse. Nå har de etter Breiviks ønske snudd helt om og jobber for at klienten skal kunne fengsles. Lykkes de, er konsekvensen lovens strengeste straff; 21 års forvaring med en minimumstid på ti år. Det betyr at terroristen, hvis fremste mål er oppmerksomhet om sin politiske galskap, vil bli lukket bort og brakt til taushet i lang tid. Det vil altså ta ti år før vi får høre fra ham igjen.

Hvis han blir kjent utilregnelig og overført til tvungent psykisk helsevern, vil han imidlertid kunne komme til å ri det norske rettssystemet som en mare. Etter tre år vil han ha rett til å bestride diagnosen og kreve seg framstilt for en dommer én gang i året. Med ankemuligheter vil Breivik kunne få tre talerstoler hvert eneste år, kanskje så lenge han lever.

Advokat Harald Stabell opplyste denne uka norske pressefolk som skal dekke rettssaken. Han påpeker korrekt at dette for de mange som ble så hardt rammet, vil være en ekstra belastning i lang tid framover.

Ifølge Lippestad ønsker ikke Breivik å bli sett på som psykisk syk. Han mener han har utført ugjerningene ut fra et rasjonelt ståsted. Hvis han da er utilregnelig, faller alt sammen. Det er derfor islamske ekstremister stevnes som vitner til straffesaken. De skal bekrefte Breiviks verdensbilde om at det pågår en religionskrig mellom muslimer og kristne.

Forsvaret og bistandsadvokatene vil også ha inn eksperter på internettverdenens skitneste bakgater der Breivik og andre har hentet vokabular og næring til sin forkvaklede ideologi. Den ytterliggående bloggeren Peder «Fjordman» Jensen kommer trolig i vitneboksen. Det gjør også terrorekspert og forsker Brynjar Lia fra FFI på Kjeller. Den komplette vitnelista med folk som forsvaret mener kan underbygge at Breivik er ved sine fulle fem, blir levert tingretten til uka.

Tirsdag etter påske blir en særdeles viktig dag i slaget om tilregneligheten. Da legger de to siste psykiatrisk sakkyndige fram sine slutninger. Dersom Agnar Aspaas og Terje Tørrisen lander på forstand, vil selve hovedforhandlingene over ti uker avgjøre spørsmålet.

Men konkluderer også disse to på utilregnelighet, er saken i realiteten avgjort. Tingretten er riktig nok suveren, men i en slik situasjon er det ifølge Stabell bare en teoretisk mulighet for at massemorderen vil få fengselsstraff.